Hvor henter jeg inspirasjon?

Hvor henter jeg inspirasjon?

Bare for å ha sagt det, det er ikke bare bildemanipulasjoner som står på min meny. Jeg liker å ta bilder! Som de fleste sikkert har fått med seg så er mine manipulasjoner i hovedsak satt sammen av egne bilder. Jeg har etterhvert opparbeidet meg et ganske solid arkiv med bilder jeg kan bruke i en eller annen kommersiell eller fantasimanipulasjon. Noen mener at det må være mye rart som foregår i hodet mitt med tanke på alle de «rare» bildene jeg kreerer, men egentlig er det bare et utløp for tanker sinnsstemning og følelser.

Kombinasjonen er det som gjør dette så spennende. Mange av mine manipulasjoner inneholder bilder av mennesker. Disse fotograferer jeg med en slags «streetfoto» tilnærming. Streetfoto er noe jeg har brent for i noen år nå, og det er en veldig spennende for for fotografi. Det hender at jeg har en idé til et bilde, men mangler kanskje mennesker som utfører en eller annen handling. Da tar jeg kameraet over skulderen og beveger med inn til en eller annen by for å kanskje fange det jeg leter etter på minnekortet.

Neste steg er å komponere bakgrunnene. Disse henter jeg gjerne fra landskap, urbane settinger, gamle katedraler osv. Jeg er jo så privilegert at jeg sammen med min Tone kan reise rundt nærmest på heltid. Bare det i seg selv gir inspirasjon, oppleve nye steder og nye mennesker, ja rett og slett en helt annen atmosfære. Ideene kommer gjerne etter å ha ruslet litt rundt, sett mennesker i forskjellige situasjoner og kjent litt på impulsen der og da.

Så, hvilke andre fotografer inspirerer meg? Egentlig mange. Patrick Laroque – mannen som kan få et bilde av en plankebit til å bli spennende, Brooke Shaden med sine fantastiske surrealistiske komposisjoner. Inspirasjonskildene er mange.

Men… det er i hovedsak menneskene jeg møter som gir meg den største inspirasjonen. Historiene de forteller, livet de har levd osv. osv. Det gjelder rett og slett bare å være litt oppmerksom, og da kommer inspirasjonen av seg selv!

Ha en fiiiin en…. Finn-b 🙂

Foredrag hos Drammen Fotoklubb

Foredrag hos Drammen Fotoklubb

En veldig hyggelig kveld hos Drammen Fotoklubb med foredrag rundt historiefortelling med kamera og Photoshop. Slike foredrag rundt hos fotoklubber er supert med tanke på å knytte nye bekjentskaper med mennesker som har samme interesse. Takk for at jeg fikk komme!

Nytt design på websiden

Nytt design på websiden

Etter et par år med hovedfokuset mot webdesign i kombinasjon med grafikk har jeg nå valgt å endre til i hovedsak å gjelde bilder. Dette er et resultat av hvordan mine bildemontasjer har blitt mottatt av betrakterne. Det har kommet mange hyggelige forespørsler fra fotoklubber rundt dette med foredrag og workshops. Under våren holdt jeg flere foredrag, og høsten har allerede startet med nye foredrag og workshops.

I tillegg til dette skal bildeserien «Voyage» stilles ut igjen, denne gangen under arrangementet «Stafett for livet» i regi av Kreftforeningen. Jeg jobber også videre med spesiallagede bilder for artister og forfattere, allerede førstkommende helg er det ny shoot med spillemannprisvinnerne fra Moss 🙂 Det gleder jeg meg til.

Jeg vil ha anledning til å jobbe med bildemontasjer, workshops og foredrag utover høsten, frem til vi forhåpentligvis i okt/nov setter snuten sydover igjen for overvintring i litt varmere strøk. Frem til da håper jeg at jeg kan gi dere mye hyggelig her på bloggen.

Spellemannspris vinnere – Torgeir & Kjendisene

Spellemannspris vinnere – Torgeir & Kjendisene

Fotoshoot i Finn-b Studio med Torgeir & Kjendisene

Hele Norges Torgeir & Kjendisene vant spellemannsprisen

for sin siste utgivelse «En runde til». Jeg har hatt et langt og godt musikalsk samarbeid med dette bandet. Denne gangen skulle vi samarbeide på bildemateriale.

Sneakpeak……

I forbindelse med promotering for kommende år, ønsket bandet nye pressebilder. Torgeir tok med seg hele bandet og kom til mitt studio i Sandefjord. Det er alltid enklest å komme til et ferdig oppsatt studio. Er avstanden for stor, eller det av andre årsaker ikke er mulig å komme i studio, så er det også selvfølgelig ikke noe problem å ta med seg studioet ut på lokasjon.

Bandet hadde noen ønsker om hvordan dette skulle se ut, og alle bildene ble tatt mot greenscreen for å kunne jobbe videre med selve designet. Dette skal bli en komplett promopakke med bandbilder, bilder av hver enkelt etc.

En hyggelig ettermiddag i studio med denne gjengen!

Litt bakombilder fra bildeopptaket:

Fotoshoot i Finn-b Studio med Torgeir & Kjendisene

Hele prosjektet vil bli lagt ut på porteføljesiden når det er ferdigstilt.

Tilbake til start……en refleksjon

Tilbake til start……en refleksjon

Bitdybde, megapixler, dynamisk omfang etc. etc. Dette er det de fleste diskuterer i fotosammenheng. Dette sammen med skuddtakt, fokussytemer og oppstartshastighet har blitt viktigere en det som faktisk kommer ut av kameraet. Med økt bitdybde og bedre dynamisk omfang blir skarphet, detaljgjengivelse osv. selvfølgelig bedre, men det går ofte på bekostning av «nerven» i bildene. Bildene blir kaldere, glattere og skarpere. Derfor bruker vi filter som VSCO, Nik, Topaz, DxO etc. for å tillegge et mer organiske utseende.

Jeg er besittelse av mange Fuji X kameraer. Det betyr også at jeg har jobbet meg gjennom flere generasjoner med X-Trans sensorer. Min første kjærlighet, og grunnen til at jeg byttet system fra Nikon til Fuji var X100s kameraet jeg kjøpte for å ha et «reisekamera». Filene som dette kameraet leverte var fantastiske, og jeg bestemte meg for å gjøre et systembytte.

Valget falt på Fuji X-Pro1. Her var det dessverre ikke kjærlighet ved første blikk. Jeg kom fra min arbeidshest som var en Nikon D3s med tilhørende pro optikk, og min nye Fuji X-Pro1 føltes mer eller mindre som en dinosaur sammenlignet med min Nikon. Treg autofokus, treg oppstart av kameraet, etc.etc. Skuffelsen var stor, og jeg følte at jeg aldri kom til å bli komfortabel med dette kameraet. Men…. bildefildene som kom ut av denne kassen, du verden for en kvalitet, for en glød… jeg elsket bildene fra min X-Pro1. Dette var høsten 2013, og den nye X-E2 ble lansert. Selvfølgelig ble den oppgradering til dette nye vidunderkameraet. Alt var forbedret, fokussystemet var sterkt forbedret, X-trans II oppgradert sensor, bedre dynamisk omfang ++. Jeg var lykkelig. Min X-Pro1 ble satt mer eller mindre på hylla.

Min nye X-E2 ble mitt hovedkamera, her var det meste av det som ikke var bra på X-Pro1 fikset. Nå skal det også sies at Fuji sendte ut hyppige firmwareoppdateringer for X-Pro1 med oppgradering av fokussystem og andre kjekke funksjoner. Jeg ignorerte mer eller mindre disse oppdateringene siden jeg nå kun brukte min X-E2.

På en ferietur til Playa d´Aro i Spania i 2014 pakket jeg fotobagen med to kameraer, min nye X-E2, og som backupkamera ble min X-Pro1 lagt i bagen (bare sånn for sikkerhetsskyld). Jeg hadde ikke tenkt å bruke kameraet, men det var jo greit å ha med seg et reservekamera. Av en eller annen grunn grep jeg min X-Pro1 når jeg skulle en tur ned på stranden for å overvære en Nanbudotrening. Jeg vet ikke helt hvorfor, en X-Pro1 egnet seg absolutt ikke til fotografering av action, og iallefall ikke av kampsport.

Uansett, jeg vandret ned på stranden, objektivet montert på kameraet var en XF-35 f/1.4. Kameraet ble satt i manuell fokus, og jeg startet med å ta bilder av disse utøverne som kastet hverandre rundt så sandspruten sto. Jeg registrerte der og da at jeg fikk mange gode treff, med fokus satt til manuell hadde jeg også relativt god og rask kontroll på dette også.

Tilbake på hotelrommet senere den dagen ble bildene lagt over i lightroom for en nærmere inspeksjon. Overraskelsen var stor når jeg så hvor bra dette hadde blitt. Nesten ikke fokusbom på bildene, flotte farger og glød. Jeg var fornøyd. Jeg tenkte ikke så mye over det der og da, men det var noe spesielt med fargen og gløden i bildene, jeg var kanskje ikke «åpen» nok til å registrere dette. Kameraet ble lagt tilbake i bagen, og resten av ferien ble fotografert med X-E2´en.

X-Pro1´en ble igjen satt på hylla. Jeg registrerte at de bildene jeg hadde tatt med kameraet hadde et varmere og mer behagelig utseende. Var det kontrasten som var annerledes, var det dynamikken i sensoren som behandlet lys og skygger på en annen måte? Jeg er litt usikker, men jeg reflekterte ikke så mye over det der og da.

I November 2014 havnet nok et Fuji X kamera i bagen min, denne gangen flesket jeg til med en X-T1 GS. Dette var et helt annet kamera enn både X-Pro1 og X-E2. Autofokusen var lynrask sammenlignet med de to forgående, seriefotografering var vanvittig mye bedre. Kort sagt, dette var det mer «proffe» kameraet jeg hadde ventet på fra Fuji. Min X-Pro1 ble bortimot helt glemt der den sto på hylla og støvet ned. Jeg hadde fått meg det nyeste og råeste kameraet i X serien til Fuji, og blendet av spesifikasjoner og funksjoner, hyppige firmwareoppdateringer som bare kompletterte kameraet enda mer, ble det til at det var dette kameraet som ble brukt til alt.

Fuji har jo også senere lansert X-Pro2 og X-T2. Oppgradert sensor, bedre oppløsning etc. Men… hva med bildene?

Bildene fra Playa d´Aro svirret i bakhodet, det var noe med disse bildene som var mer behagelig å se på. Det var et eller annet jeg ikke helt kunne sette fingeren på, men det var noe der som igjen pirret øynene og hjernen. Det var på tide å ta frem flere av bildene jeg hadde tatt med min X-Pro1, bare for å ta en nærmere titt.

Bildene fra denne førstegenerasjon Fuji X sensoren er annerledes! Det er noe udefinerbart, men bildene har en helt annen nerve. Bildefilene er på en måte bløtere. Skyggepartiene går ikke så kjapt over i sort, høylysområdene ruller av på en mer behagelig og pen måte, og det rett ut av kameraet.. Det er mindre kontrast… uten at det egentlig er det, som sagt, det er litt udefinerbart. Det kan selvfølgelig være bitdybden.

Dette er et utseende vi strever med å få til i Photoshop og Lightroom. Vi bruker filter og kurveverktøy for å prøve å få til dette utseende. X-Pro1 leverer dette rett ut av kameraet, ferdig. Egentlig ganske paradoksalt. Vi blir kanskje så blendet av spesifikasjoner og tekniske finesser at vi glemmer litt essensen, og selve bildet blir litt glemt? Bildene er så skarpe og polerte at vi faktisk bruker software og filter i bilderedigeringsprogrammene for å myke dem opp, faktisk gjøre dem «dårligere». Bildene er ofte så blankpolerte at de mister det naturlige uttrykket, hva vet jeg? Dette er iallefall mine betrakninger.

Jeg har forsøkt i redigere meg frem til det samme utseende fra mine andre X kameraer, men det er helt umulig, jeg kommer ikke engang i nærheten av det min gamle X-Pro1 leverer.

Treg autofokus….. gjør det noe?

Ja, det er helt riktig. Dette har vel vært det største ankepunktet når det gjelder dette kameraet. Kommer du fra et moderne speilreflekskamera vil du nok føle at kameraets autofokus er som et gammelt damplokomotiv. Men, det finnes løsninger og workarounds som er særdeles velfungerende. Det har også blitt hevdet at X-Pro1 ikke «klarer» å ta bilde av motiver i rask bevegelse. Jeg tror jeg vil snu et hele, heller si at det er fotografen som ikke klarer dette. De fleste som starter med fotografi i dag er vant til å bruke autofokus. Hva med de som drev med fotografering tilbake i den tiden hvor det ikke fantes autofokus? Ble det ikke fotografert objekter i bevegelse før rask autofokus ble innført? Selvfølgelig! Det ble bare gjort på en annen måte.

Jeg bruker X-Pro1 kun satt i manuell fokus. Dette var måten jeg fotografert på i «gamle» dager. Kameraet har en fokuspeak funksjon som raskt indikerer når objektet er i fokus. Deretter er det bare små manuelle justering med en finger på fokusringen for å opprettholde denne settingen. Verdens beste følgefokus!  For meg fungerer dette veldig bra, om ikke bedre enn jeg føler at jeg oppnår med et mer moderne kamera med innebygget rask autofokus og/eller følgefokus. Det beste av alt, jeg har full kontroll. I tillegg har kameraet fokusskala, noe som mangler på de fleste andre moderne kameraer. Dette gjør det også enkelt å sonefokusere eller bruke hyperfokaldistansefokus.

Fuji X-Pro1 er nok ikke førstevalget når man skal fotografere action, men poenget mitt er at det går fint an bare man planlegger litt og vet hva man skal gjøre.

Jeg er lykkelig med dette gamle kameraet, faktisk så lykkelig at jeg har valgt å kjøpe et til, så nå befinner det seg to Fuji X-Pro1 kameraer i bagen min. Jeg vet at vi tre kommer til å ha et langt og godt forhold, jeg har igjen blitt forelsket. Gresset er ikke grønnere på den andre siden, jeg blir ikke blendet av megapiksler og annen spennende teknologi. Jeg kjenner mine kameraer godt, vet hva de kan gjøre for meg. Jeg steller godt med dem, og de leverer meg en kvalitet som holder vårt forhold varmt.

Ha en fin en…. Finn.

Keiserens nye klær – klarer vi ikke å skille godt og dårlig?

Keiserens nye klær – klarer vi ikke å skille godt og dårlig?

Med fare for å høres ut som en gammel gretten gubbe, så har jeg lyst til å ta opp dette med yrkesstolthet innenfor det man driver med, egentlig uansett hva man jobber med. I mitt yrke så gjelder jo dette i hovedsak foto.

Kameraer har blitt mye mer tilgjengelige nå enn før. For noen år siden, eller kanskje noen flere år siden (det var dette med gretten gammel gubbe igjen da), så var det ikke hvem som helst som hadde råd til å kjøpe seg et brukbart kamera. Speilrefleksen den gang var mer forbeholdt de som var genuint interesserte i foto, og la sin sjel i å finslipe teknikk, komposisjon og forståelse for selve fotofaget. I tillegg til dette var det fremkalling av film, som regel 12, 24 eller 36 bilders filmruller. Med få bilder til rådighet pr. film så ble også motivene nøye utvalgt, og kanskje litt mer planlagt. Man hadde ikke råd til å sløse bort film og penger på «tullebilder».

I dag er dette totalt annerledes. Alle har et brukbart kamera i lomma, i form av en telefon. Det tas bilder av alt mellom himmel og jord, og gjerne en 15-20 bilder av skolebrødet før dette inntas. Dette er forsåvidt helt greit. Det koster ikke noe å ta bilder lenger, og man kan dokumentere hyggelige ting man er med på, enten det er et godt måltid, hyggelig samvær, på tur etc. etc. Dette kan samles i gallerier på pc og nett, og man kan mimre om alle de gode og morsomme opplevelsene. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å kritisere dette, dette er noe jeg også holder på med selv.

Det jeg ønsker å snakke litt om er alle de andre bildene som postes. Bildene som postes i dedikerte fotogrupper, enten det er på Facebook, Google+, Instagram e.l. De fleste som benytter slike grupper for å vise frem bildene sine er både utdannede fotografer, ikke fullt så utdannede fotografer, og til slutt den største gruppen; glade amatører. Det er mye flotte bilder å se å disse gruppene, men du verden så mye dårlig det er også. Det er her jeg føler at vi er på vei i litt feil retning.

La meg forklare, om jeg poster et bilde, så vil jeg gjerne ha en tilbakemelding. De fleste klikker bare på «Liker», eller de skriver «fint bilde»! Javel??? Tenk om bildet ikke er fint da? Tenk om det er et dårlig bilde? Så flott, alle sier jo at bildet er fint, og det er mange som liker det. I realiteten blir jeg «lurt» til å tro at det bildet jeg har tatt, og som kanskje ikke er bra i det hele tatt, er fantastisk? Hva skjer da? Jo jeg fortsetter å ta dårlige bilder på det grunnlaget at jeg får så mange likes og hyggelige kommentarer.

Det jeg er ute etter er litt mer «kjøtt på beinet». Ja, du liker bildet mitt, men kan du fortelle meg hvorfor du liker det, eller ikke liker det? Det er kun ved hjelp av konstruktiv kritikk at jeg kan bli bedre! Feilen er at de fleste ikke tør å kommentere et bilde på denne måten. Jeg ser dette hele tiden i disse gruppene. Det kan være publisert et virkelig dårlig bilde, fotografen får så mange likes og «fint bilde» tilbakemeldinger at kvaliteten kommer helt i annen rekke. En farlig utvikling, forskjellen mellom et godt og et middels, eller dårlig bilde blir etterhvert glattet ut!

Keiserens nye klær

Det er dette jeg mener! Betrakteren blir etterhvert opplært til at et dårlig bilde er bra! Alle fototekniske og komposisjonsregler brytes, dårlig dynamikk, uskarpt etc. etc. Jeg sier ikke at alle disse reglene skal følges til punkt og prikke, budskapet og det fotografiske uttrykket er selvfølgelig også svært viktig. Uansett om man er snekker, rørlegger, bilmekaniker etc, så krever faget at man følger et sett med regler. Det er lov å jukse litt, men reglene bør ikke brytes.

Mitt poeng er at det publiseres så mye bilder av heller laber kvalitet at folket etterhvert blir lært opp til at dårlig utført arbeid er greit, og i mange tilfeller veldig fint. Merk at jeg ikke snakker om «allemanssfotopostingpåsosialemedier», men om gruppen som har et semipro/pro kamera, deler bilder i fotogrupper, og kaller seg for «ettellerannet» – Foto eller Photography. Denne gruppen bør være kritiske til hva de legger ut. Som sagt, regler er til for å brytes, men det er småting som i allefall bør være på plass, så rent teknisk sett. Horisonter som heller er en av de tingene jeg ser mye av. Horisonter er rette, om man ikke har tatt bildet i fylla da ? Kanskje man også bør sjekke om det er mye kromatisk abbreasjon, dette er også noe jeg ser at det slurves mye med, og som er lett å fikse. Skal man kalle seg for .XXX….Photography eller XXX…Foto, så bør i allefall det grunnleggende og mest elemtære innen faget være på plass.

Større fonter
Vis siden i høykontrast