+ 47 988 40242 post@finn-b.no
0 elementer

Hvordan går det med forenklet arbeidsflyt – egentlig?

I mars skrev jeg litt om tankene mine i forhold til å ha en forenklet arbeidsflyt. Rett og slett velge en iPad pro for mesteparten av hva jeg jobber med. Hvordan har egentlig dette fungert?

IPaden med Lightroom. Lightroom Mobile er tett opp til Lightroom classic når det gjelder funksjonalitet

iPad Pro og dag til dag

Helt supert. Det er veldig behagelig å jobbe på en rask iPad. Noen begrensninger har det, men det er ikke mange. Jeg kan gjøre akkurat den samme jobben på iPaden som jeg gjør på mac’en min, bortsett fra når jeg jobber med bildemanipuleringer i studio. Dessverre er ennå ikke Photoshop for iPad i nærheten av desktopversjonen. Alternativet har vært å bruke Affinity, men for meg som er så godt innjobbet i Photoshop så blir det en litt for stor jobb å sette seg inn i alt.

Jeg setter stor pris på hvor mobil jeg har blitt, iPaden er et verktøy jeg kan ha med meg overalt, den er mye raskere enn min Macbook, den har en utrolig bra skjerm, batterikapasiteten er imponerende, og ikke minst er den enkel å slenge med seg i fotobagen. Når man lærer seg å jobbe på riktig måte så er iPaden en god erstatning for Macbooken. Det er nå kun i studioet når jeg jobber med bildemontasjer at jeg faktisk har behov for Mac’en, alt annet blir gjort på iPaden.

Å kunne koble til eksternt tastatur og trackpad utvider bruksmulighetene enormt

Lightroom mobile

Denne versjonen av lightroom er veldig tett opp mot desktopversjonen, og det eneste jeg føler at jeg mangler er muligheten for å kunne gjøre luminocity og fargemasking, en funksjon jeg synes er utrolig kjekk i Lightroom classic. En annen funksjon jeg savner i LR mobile er calibration. Dette er en funksjon jeg bruker mye i Classicversjonen, men jeg har funnet noen workarounds for å få til det samme på paden. Om jeg har mine hovedinnstillinger i LR Classic, så can jeg overføre settingene i calibration til iPaden via presets. På denne måten får jeg også nyttiggjort meg av fargekalibreringsfunksjonene i mobilversjonen også.

Hele fotooppsettet i en enkel bag er superpraktisk.

Sync til cloud

Dette er en funksjon jeg ikke er så veldig glad i. Alle bildene synkroniseres til cloud, noe som betyr at det går mye data om man er på fototur og ønsker å redigere bildene med en gan på iPaden. Jeg har en iPad Pro med 1 TB harddisk, så denne autosynkroniseringen er helt unødvendig. Jeg har derfor valgt å slå av denne funksjonen, lagre alt lokalt, og så kjøre backup på ekstern harddisk når jeg har behov. iPad Pro har USB-C kobling, så det er enkelt å jobbe på eksterne disker også.

Kan iPaden erstatte Mac’en?

Nesten! Det er ikke alt som er like enkelt å gjøre på iPaden, men det kommer stadig nye oppdateringer fra Apple som gjør dette mer og mer funksjonelt. Jeg har vært nødt til å kjøpe et løst magic keyboard + løs trackpad for å kunne utføre noen av de oppdragene jeg har. Å jobbe på iPad når man skal designe f.eks. websider er er mareritt, men kobler jeg til det trådløse keyboardet og trackpaden, ja da går dette som en lek. Grunnen til at jeg har valgt et løst keyboard er at jeg ganske enkelt jobber mest på paden uten noe ekstrautstyr tilkoblet, og da vil jeg kun ha et standard etui uten noe som gjør oppsettet mer «klumpete».

Klar for tur.

Farvel Adobe Lightroom – velkommen Capture One

Jeg har også skrevet litt om dette på min engelske side, men synes det er greit å kanskje belyse problemet rundt hvordan Lightroom konverterer og behandler RAW filer fra Fujikameraer. De fleste som kjenner meg vet at jeg er en ihuga Fuji X fan. Jeg liker veldig godt hvordan disse kameraene fungerer, hvordan bildene ser ut etc. etc. Jeg byttet ut mitt Nikonutstyr og gikk full in med Fuji X i 2013, og har aldri sett meg tilbake. Det som derimot har vært et problem er hvordan Adobe har løst konverteringen av Rawfiler fra X-trans sensoren, og jeg kan bare konkludere med at dette mestrer gutta og jentene hos Adobe svært dårlig.

Wormingeffekt

For oss som bruker Fujikameraer er wormingeffekten et ganske kjent problem. Dette gjelder spesielle farger, og også når på dagen bildet er tatt. Grønne farger har en tendens til å se ut som de er «klint» utover, og i alt dette klinet mysser det av små marker, derav navnet «wormingeffekt». Det er skrevet side opp og side ned om dette problemet på alle brukergrupper for Fuji og Adobe, men Adobe mener selv at de har laget en svært god løsning på dette, noe de ikke har! Forleden så jeg en video lagt ut av landskapsfotografen Thomas Heaton, en svært profilert fotograf som gjerne ville snakke om hvor dårlig han synes at filene fra sitt X-T3 kamera blir når han behandler bildene i Lightroom. Han bruker sin X-T3 på reise, men normalt bruker han et Canon 5D Mark (en eller annen siste modell). Skuffelsen hans var stor når han kom hjem etter å ha fotografert Mount Everest med sin X-T3, det ble ikke helt slik han hadde tenkt.

Bildet ovenfor er et bilde jeg tok av en kaktus, ser man på det venstre bildet så er wormingeffekten ganske tydelig. På bildet til høyre er overflaten på frukten slik den skal være. Siden jeg nå jobber hovedsakelig med stockbilder for Getty Images så er det helt avgjørende at de digitale filene er av best mulig kvalitet.

Irident X-Transformer

Ja, han var ikke fornøyd, og ville selfølgelig undersøke dette litt nærmere. Han fikk da tips om å bruke en liten plugin som heter Irident X-Transformer. Jeg har forøvrig brukt denne de siste 5 årene, men har ikke vært så veldig fornøyd. Dette lille programmet blir lovprist som det ultimate verktøyet for konvertering av rawfiler fra Fujikameraer. Thomas Heaton erfarte det samme som meg… njæææ, ikke helt bra nei. Men hva gjør man? Lightroom har vært det verktøyet jeg har brukt siden det kom ut, og det er ikke så lett å bare bytte system og måtte lære seg mye nytt.

Jeg har testet det meste for å løse problemet, men har ikke lykkes. Irident X-Transformer skulle gjøre dette på en bra måte, men det fungerte ikke i mitt tilfelle.

Capture One

Ikke et ukjent program for fotografer. Jeg har lest at dette programmet gjør en mye bedre jobb enn både Lightroom og Irident X-Transformer. Etter å ha sett nok en episode med Thomas Heaton hvor han tester ut Capture One og sier at X-Trans filene nå er helt på høyde med hans Canon Mark…, så valgte jeg å laste ned en prøveversjon av denne softwaren. Jeg kjørte en batch med «problemfiler» inn i Capture One. Lett som en plett, krispe, skarpe og flotte filer uten så mye som en eneste worm. Disse bildene ser forøvrig helt jævlige ut etter en runde i Lightroom.

Jeg bytter

Mitt lange ekteskap med Adobe Lightroom har nå kommet til en ende, og jeg har kost meg med Capture One noen dager, og du verden for en forskjell. Nå er det jo skikkelig gøy å ta bilder igjen. Litt plundring for å finne en god arbeidsflyt, men det går seg mer og mer til, og jeg er nå tilnærmet like kjapp i Capture One som Lightroom, det er bare snakk om en tilvenningsperiode. Læringen er også gøyal siden resultatet blir så vanvittig mye bedre. #fornøydfotograf

Bruker du kjøpte presets i Lightroom?

De som kjenner meg vet at jeg er motstander av å bruke kjøpe-presets for Lightroom, eller kjøpte plugins eller actions for Photoshop. Ja, det gjør jobben en del enklere, men man gjør seg igjen avhengig av en tredjepart for å redigere bilder. Både Lightroom og Photoshop er superavanserte bildebehandlingsprogrammer, og gjør man det til en regel at man skal bruke de funksjonene som er tilgjengelige i selve programvaren så lærer man mye mer. Man gjør seg også helt uavhengig av andre.

Ja, jeg bruker selv presets for Lightroom, og actions for Photoshop. Jeg kjøper ingen av disse, men lager mine egne. Mine egne små justeringer og funksjoner som passer til min arbeidsflyt, og som et utgangspunkt til hvordan jeg vil at mine bilder skal se ut. Gjør man det på denne måten vil man også etter en stund utvikle sin egen stil, noe som kan være vanskelig om man bruker en eller annen kjøpt funksjon som brukes av tusenvis av andre fotografer også. Jeg har ikke en kjempesamling av presets i min Lightroom, men kun de jeg har bruk for. Det går stort sett på de filmsimuleringene som ligger i mine Fujikameraer. Jeg bruker ikke Adobe’s profiler så lenge jeg kan bruke Fuji sine som er tilpasset mine kameraer.

Markedet oversvømmes med presets

I starten var det stort sett de større aktørene som tilbød presetpakker for Lightroom. VSCO var vel, og er kanskje en av de mest solgte. Mye av ideen rundt dette var på en måte å gjøre om digitale fotografier til analoge. Et ganske interessant konsept hvor vi i utgangspunktet er kjempeopptatt av megapixler og dynamisk omfang for å lage best mulig bilder, og så puttes bildene inn i Lightroom for å legge på støy og andre rare greier som igjen gjør at kvaliteten på bildet forringes.

Vi er litt på vei ut av denne»analoge» boblen igjen, men jeg registrerer nå daglig at det dukker opp pakker med ferdige innstillinger fra de kjente fotografene. I hovedsak som jeg nevner over, så benytter jeg meg av Fuji sine kameraprofiler. I tillegg til dette har jeg tre presets som lager et utgangspunkt for den looken jeg er ute etter. Åpne Landskap, Landskap med person og Urban. Disse tre gir meg en god start. Nedenfor har jeg brukt min Åpnne Landskap preset som et utgangspunkt:

Har jeg en person i bildet, så gjør jeg det på en litt annen måte. I min «Åpne Landskap» setting bruker jeg litt harde kontraster for å gi bildene litt smell. Er det en person i bildet, så vil dette påvirke hvordan huden ser ut. Derfor ønsker jeg på slike bilder en kombinasjon av det litt kontrastfylte på selve landskapet, samtidig som jeg ønsker en myk og fin look på personen i bildet. Det er nettop det min «Landskap med person» preset gjør. Et eksempel:

Bruker du presets eller actions som kjøpes, så overlater du til andre hvordan bildene dine skal se ut. Det kan nok hende at mange ikke er enig med meg i at ved å gjøre det på denne måten likestilles etterbehandling med å ta bilder i full automodus med kameraet ditt, som i og for seg er helt ok om det er slik man ønsker det. Jeg liker å ha kontroll på hvordan jeg tar bildet, likeledes etterbehandling

Til slutt så har jeg min «Urban» preset. Denne bruker som et utganspunkt for bilder som er tatt i urbane miljøer. Denne passer også godt for bilder takk på kvelden hvor det lyses opp av gate og neonlys. Et lite eksempel her:

Så, dette med å prøve å utvikle en egen stil kan være vanskelig. Det man i allefall bør gjøre er å gjøre redigering så mye som mulig selv uten bruk av presets som er kjøpt av en eller annen fotograf som vil tjene penger på din «uvitenhet». Det beste er å sette seg litt inn i verktøyene, hva de forskjellige funksjonene gjør med bildet ditt. Plutselig har man en «look» som virkelig sørger for at bildet skiller seg ut på en bra måte. Ha det gøy, og lykke til!