Velg en side

Farvel Adobe Lightroom – velkommen Capture One

Jeg har også skrevet litt om dette på min engelske side, men synes det er greit å kanskje belyse problemet rundt hvordan Lightroom konverterer og behandler RAW filer fra Fujikameraer. De fleste som kjenner meg vet at jeg er en ihuga Fuji X fan. Jeg liker veldig godt hvordan disse kameraene fungerer, hvordan bildene ser ut etc. etc. Jeg byttet ut mitt Nikonutstyr og gikk full in med Fuji X i 2013, og har aldri sett meg tilbake. Det som derimot har vært et problem er hvordan Adobe har løst konverteringen av Rawfiler fra X-trans sensoren, og jeg kan bare konkludere med at dette mestrer gutta og jentene hos Adobe svært dårlig.

Wormingeffekt

For oss som bruker Fujikameraer er wormingeffekten et ganske kjent problem. Dette gjelder spesielle farger, og også når på dagen bildet er tatt. Grønne farger har en tendens til å se ut som de er “klint” utover, og i alt dette klinet mysser det av små marker, derav navnet “wormingeffekt”. Det er skrevet side opp og side ned om dette problemet på alle brukergrupper for Fuji og Adobe, men Adobe mener selv at de har laget en svært god løsning på dette, noe de ikke har! Forleden så jeg en video lagt ut av landskapsfotografen Thomas Heaton, en svært profilert fotograf som gjerne ville snakke om hvor dårlig han synes at filene fra sitt X-T3 kamera blir når han behandler bildene i Lightroom. Han bruker sin X-T3 på reise, men normalt bruker han et Canon 5D Mark (en eller annen siste modell). Skuffelsen hans var stor når han kom hjem etter å ha fotografert Mount Everest med sin X-T3, det ble ikke helt slik han hadde tenkt.

Bildet ovenfor er et bilde jeg tok av en kaktus, ser man på det venstre bildet så er wormingeffekten ganske tydelig. På bildet til høyre er overflaten på frukten slik den skal være. Siden jeg nå jobber hovedsakelig med stockbilder for Getty Images så er det helt avgjørende at de digitale filene er av best mulig kvalitet.

Irident X-Transformer

Ja, han var ikke fornøyd, og ville selfølgelig undersøke dette litt nærmere. Han fikk da tips om å bruke en liten plugin som heter Irident X-Transformer. Jeg har forøvrig brukt denne de siste 5 årene, men har ikke vært så veldig fornøyd. Dette lille programmet blir lovprist som det ultimate verktøyet for konvertering av rawfiler fra Fujikameraer. Thomas Heaton erfarte det samme som meg… njæææ, ikke helt bra nei. Men hva gjør man? Lightroom har vært det verktøyet jeg har brukt siden det kom ut, og det er ikke så lett å bare bytte system og måtte lære seg mye nytt.

Jeg har testet det meste for å løse problemet, men har ikke lykkes. Irident X-Transformer skulle gjøre dette på en bra måte, men det fungerte ikke i mitt tilfelle.

Capture One

Ikke et ukjent program for fotografer. Jeg har lest at dette programmet gjør en mye bedre jobb enn både Lightroom og Irident X-Transformer. Etter å ha sett nok en episode med Thomas Heaton hvor han tester ut Capture One og sier at X-Trans filene nå er helt på høyde med hans Canon Mark…, så valgte jeg å laste ned en prøveversjon av denne softwaren. Jeg kjørte en batch med “problemfiler” inn i Capture One. Lett som en plett, krispe, skarpe og flotte filer uten så mye som en eneste worm. Disse bildene ser forøvrig helt jævlige ut etter en runde i Lightroom.

Jeg bytter

Mitt lange ekteskap med Adobe Lightroom har nå kommet til en ende, og jeg har kost meg med Capture One noen dager, og du verden for en forskjell. Nå er det jo skikkelig gøy å ta bilder igjen. Litt plundring for å finne en god arbeidsflyt, men det går seg mer og mer til, og jeg er nå tilnærmet like kjapp i Capture One som Lightroom, det er bare snakk om en tilvenningsperiode. Læringen er også gøyal siden resultatet blir så vanvittig mye bedre. #fornøydfotograf

Getty Images er jo fremdeles kongen da……..

I forrige post skrev jeg litt om tanker rundt macro og microstock, og at Getty Images kanskje har falt litt ned fra tronen når det gjelder provisjoner til bidragsyterne. Jeg var kanskje litt urettferdig i min omtale, det er ingen tvil om at Getty Images fremdeles er kongen av de byråene jeg leverer til.

Jeg har tatt en nøye gjennomgang på hva som er solgt det siste året, og det er klart at Getty troner helt øverst. Provisjonen jeg viste til i nevnte post er et absolutt minimum av det man mottar, men normalt ligger det høyere. En rask gjennomgang og litt jobb i et excel regneark viser meg at jeg må selge i snitt fem bilder hos Shutterstock for å matche ett salg hos Getty. Med tanke på størrelsen på porteføljen så er det ingen tvil om hvor jeg vil fortsette å satse. Som nevnt, Getty er fortsatt kongen!

Når jeg ser på hva jeg selger der i forhold til størrelsen på porteføljen så er det jo interessant å leke litt med tall. Hva om jeg i løpet av de neste to årene jobber målrettet for å mangedoble porteføljen? Fra hva jeg har sett det siste året, så kan en slik innsats gi en ganske pen årlig sum, noe som absolutt er verdt å ta med seg når pensjonsalderen nærmer seg. Det er jo det som er det flotte med stockfoto, det generer salg og inntekt hele tiden på bilder som allerede ligger ute. Noe å tenke på det altså….. 🙂

Getty Images – fra macro til micro?

Getty Images er en av de virkelig tunge aktørene innenfor stockfoto. Det har liksom vært litt prestisje å være en Getty bidragsyter, men sammenlignet med mange av de andre store aktørene innenfor stockfoto begynner de kanskje å sakke litt akterut?

I utgangspunktet er Getty et macrostockbyrå, noe som fremgår av prisene på bildene. Går man inn og søker på et bilde, så er disse priset relativt høyt, og fotografen skal motta 10 – 20% provisjon på salget. Med tanke på at det rimeligste alternativet når jeg går inn på min profil er prisene fra kr. 300,- og opp til kr. 4.000,- for en lisens. For det rimeligste alternativet, altså kr. 300,- vil det utgjøre kr. 60,- i forhold til den avtalen jeg har skrevet under på med Getty. Er jeg riktig heldig så selges bildet som «Large», og provisjonen vil da bli svimlende kr. 800,- for dette bildet.

Dette virker som en fantastisk god deal, men er det sånn i virkeligheten? Nei, dessverre! Getty har innført noe som heter «Premium Access». Dette er et alternativ hvor «pro» kundene kan kjøpe pakker som inneholder billigere nedlastinger. Det betyr igjen at prisene som står oppført på selve bildet ikke er riktige, og plutselig har Getty falt ned fra et macro til microstockbyrå.

Bildet som jeg viser eksempel på ovenfor ble solgt til en kunde i desember, og dette dukket opp på min kontoutskrift fra Getty:

Bildet er solgt én gang, og min 20% andel fra salget utgjør $ 0.32, altså ca. Kr.3,-
Hm, interessant! Det betyr at dette bildet har blitt lastet ned av en prokunde til kr. 15,-

Det er ganske langt unna den minsteprisen som står oppført på bildet om jeg går inn på min profil. Dette er ganske enkelt en provisjon som er ganske vanlig, og i mange tilfeller lavere enn i microstockverdenen.

Eksklusivitet

Dette er også et ganske interessant aspekt når det gjelder Getty. De krever eksklusivitet, altså har bildet først blitt lastet opp og godkjent, så kan ikke bildet legges ut for lisensiering hos noen andre byråer. Det hadde vært helt greit det om provisjonene hadde vært mye høyere enn andre byråer. Ønsker man å avslutte bidragsyterforholdet med Getty for å spre bildene til andre aktører så sitter Getty med lisensieringsrettighene i to år etter at samarbeidsforholdet er avsluttet. Har man en stor portefølje må man på en måte begynne på nytt siden bildene er bundet til Getty for en lang periode fremover.

Gjennomsiktighet

Jeg har bilder hos mange microstockfirmaer, Shutterstock, Adobe Stock, Dreamstime, Alamy og iStock. iStock er eid av Getty, og fremstilles som deres «microstockbyrå». Hos de forskjellige aktørene jeg har bilder hos kan jeg til enhver tid gå inn for a se søketrender, hvem har kjøpt bildet mitt, hva har de søkt på for å finne nettopp dette bildet osv. Jeg ser også hele tiden hvor mye jeg har tjent sidene hvert salg oppdateres fortløpende, og kommer opp i kontrollpanelet. Hos Getty og iStock er alt dette helt lukket. Man aner ingenting om hva som er solg før man får konoutskriften den 20’ende i påfølgende måned. Så, har jeg solgt bilder nå i Januar så får jeg ikke vite det før den 20’ende Februar.

Alle eggene i en kurv?

Jeg har konsentrert meg om Getty en god stund nå. Lastet opp bilder av høy kvalitet, vært nøye med keywording (Getty har selvfølgelig også sitt eget keywordingsystem som ikke er kompatibelt med generatorene for andre stockbyråer). Jeg har altså lagt ned mange timer i dette. Det er selvfølgelig kult å være en Getty bidragsyter, men jeg selger like bra hos de andre byråene, og jeg tjener mer der. Så, det er kanskje ikke så lurt å legge alle eggene i samme kurven? Hva om Getty legger ned? Hva skjer med min portefølje da? De endrer sine prismodeller uten å ta hensyn til sine bidragsytere. Porteføljen jeg har der vil ligge som den gjør, men jeg tror nok jeg vil spre bildene mine til flere aktører.

Grunnen til denne avgjørelsen

Jeg følger en del profesjonelle stockfotografer, og dommen er helt klar. Alle har sluttet å sende bilder til Getty etter at premium access ble innført. Som jeg nevnte lenger opp så er det helt greit at min provisjon er $ 0.33 på et salg, men at byrået da krever eksklusivitet henger da ikke på greip. Jeg vil selvfølgelig se nærmere på det igjen om denne eksklusiviteten blir borte, og at Getty kommer til den erkjennelsen at de ikke lenger er et macro, men et microstockbyrå på lik linje med de andre.

…..to be continued……

Mine mest solgte hos Getty 2019

Å selge drøssevis med bilder gjennom Getty Images er noe som tar tid, men jeg er veldig overrasket over at selv med den relativt beskjedne porteføljen jeg har der, så selges det da bilder. Pr. 31.12.2019 hadde jeg 174 bilder i min portefølje, og jeg har totalt hatt 11 lisensieringer. Ikke noe å hoppe kjempehøyt i stolen for, men det er da en ganske grei start. Nå skal det også sies at Getty Images ikke er et micro, men macrostockbyrå. Dvs. at lisensieringsprisene ligger normalt sett en del høyere en hos microstockbyråer som Shutterstock, iStock osv.

Så, på førsteplass med 4 lisensieringer, et bilde jeg tok i Scilla, syditalia:

På plass nr.2 med 2 lisensieringer finner vi Vøringsfossen:

Jeg er veldig godt fornøyd med progresjonen her, og ser helt tydelig at med en større portefølje ligger det uante muligheter her. Jeg har i hovedsak fokusert på “enkle” bilder jeg har tatt når vi har vært på reise, men nå i 2020 har jeg planer om å gjøre mye mer temabasert fotografering som følger trender, og etterspurt av Getty. Det sendes også ofte ut briefs som kan være interessante å hive seg på. Så, 2020 kommer til å bli et spennende år!

Bruker du kjøpte presets i Lightroom?

De som kjenner meg vet at jeg er motstander av å bruke kjøpe-presets for Lightroom, eller kjøpte plugins eller actions for Photoshop. Ja, det gjør jobben en del enklere, men man gjør seg igjen avhengig av en tredjepart for å redigere bilder. Både Lightroom og Photoshop er superavanserte bildebehandlingsprogrammer, og gjør man det til en regel at man skal bruke de funksjonene som er tilgjengelige i selve programvaren så lærer man mye mer. Man gjør seg også helt uavhengig av andre.

Ja, jeg bruker selv presets for Lightroom, og actions for Photoshop. Jeg kjøper ingen av disse, men lager mine egne. Mine egne små justeringer og funksjoner som passer til min arbeidsflyt, og som et utgangspunkt til hvordan jeg vil at mine bilder skal se ut. Gjør man det på denne måten vil man også etter en stund utvikle sin egen stil, noe som kan være vanskelig om man bruker en eller annen kjøpt funksjon som brukes av tusenvis av andre fotografer også. Jeg har ikke en kjempesamling av presets i min Lightroom, men kun de jeg har bruk for. Det går stort sett på de filmsimuleringene som ligger i mine Fujikameraer. Jeg bruker ikke Adobe’s profiler så lenge jeg kan bruke Fuji sine som er tilpasset mine kameraer.

Markedet oversvømmes med presets

I starten var det stort sett de større aktørene som tilbød presetpakker for Lightroom. VSCO var vel, og er kanskje en av de mest solgte. Mye av ideen rundt dette var på en måte å gjøre om digitale fotografier til analoge. Et ganske interessant konsept hvor vi i utgangspunktet er kjempeopptatt av megapixler og dynamisk omfang for å lage best mulig bilder, og så puttes bildene inn i Lightroom for å legge på støy og andre rare greier som igjen gjør at kvaliteten på bildet forringes.

Vi er litt på vei ut av denne”analoge” boblen igjen, men jeg registrerer nå daglig at det dukker opp pakker med ferdige innstillinger fra de kjente fotografene. I hovedsak som jeg nevner over, så benytter jeg meg av Fuji sine kameraprofiler. I tillegg til dette har jeg tre presets som lager et utgangspunkt for den looken jeg er ute etter. Åpne Landskap, Landskap med person og Urban. Disse tre gir meg en god start. Nedenfor har jeg brukt min Åpnne Landskap preset som et utgangspunkt:

Har jeg en person i bildet, så gjør jeg det på en litt annen måte. I min “Åpne Landskap” setting bruker jeg litt harde kontraster for å gi bildene litt smell. Er det en person i bildet, så vil dette påvirke hvordan huden ser ut. Derfor ønsker jeg på slike bilder en kombinasjon av det litt kontrastfylte på selve landskapet, samtidig som jeg ønsker en myk og fin look på personen i bildet. Det er nettop det min “Landskap med person” preset gjør. Et eksempel:

Bruker du presets eller actions som kjøpes, så overlater du til andre hvordan bildene dine skal se ut. Det kan nok hende at mange ikke er enig med meg i at ved å gjøre det på denne måten likestilles etterbehandling med å ta bilder i full automodus med kameraet ditt, som i og for seg er helt ok om det er slik man ønsker det. Jeg liker å ha kontroll på hvordan jeg tar bildet, likeledes etterbehandling

Til slutt så har jeg min “Urban” preset. Denne bruker som et utganspunkt for bilder som er tatt i urbane miljøer. Denne passer også godt for bilder takk på kvelden hvor det lyses opp av gate og neonlys. Et lite eksempel her:

Så, dette med å prøve å utvikle en egen stil kan være vanskelig. Det man i allefall bør gjøre er å gjøre redigering så mye som mulig selv uten bruk av presets som er kjøpt av en eller annen fotograf som vil tjene penger på din “uvitenhet”. Det beste er å sette seg litt inn i verktøyene, hva de forskjellige funksjonene gjør med bildet ditt. Plutselig har man en “look” som virkelig sørger for at bildet skiller seg ut på en bra måte. Ha det gøy, og lykke til!