+ 47 988 40242 post@finn-b.no
0 elementer

Fantasibilde i Affinity Photo

Fantasy-Manipulation-Mont-St-MichelleBare for å fortsette litt på det jeg startet med i forrige, altså bytte til Affinitypakken fra Adobepakken, så tenkte jeg denne gangen å vise hvor enkelt man jobber i Affinity. Kommer man fra Photoshop, så er mange av funksjonene helt like. Noen av ankepunktene tidligere har vært at Affinity ikke takler PSD filer, men det er nå en sagablott. Jeg er avhengig av å ha et program som åpner de mange hundre bildemontasjene jeg har laget i Photoshop på en korrekt måte, og Affinity fikser dette med glans, også alle lag som er konvertert til smart objects. I tillegg har jeg installert noe få plugins som jeg brukte i Photoshop, og det fungerer også helt strøken i Affinity.
Jeg vet det er mange som bruker NIK pakken, og den skal vistnok være kompatibel.

Nok om det, denne posten handler mer om selve bruken. For meg som jobber hovedsaklig med bildemontasjer, så merker jeg ikke noe særlig forskjell rundt funksjonaliteten i forhold til Photoshop, bortsett fra at Affinity er mye raskere. Affinity har også oppgradert hele pakken sin for å tilpasse den til Apples nye M1 prosessor, mens det hos Adobe går veldig tregt med å tilpasse seg denne nye prosessoren. Nedenfor er en liten videosnutt på hvordan jeg laget bildet du ser ovenfor 🙂 Have fun!

Kjære Adobe – tusen takk for meg

Adobe har vært min faste følgesvenn så lenge jeg kan huske, først Photoshop, og så dukket plutselig Lightroom opp. Jeg tok varmt imot Lightroom, og har vært en trofast bruker helt siden Adobe la ut sin første versjon i 2007. Jeg har lært meg og fått forståelse for hvordan oppbyggingen av disse programmene fungerer, altså både Photoshop og Lightroom, og begge programmene har gitt meg mye glede, og en god porsjon frustrasjon.

Photoshop er det programmet jeg har sverget til i jobben som fotograf, og det av den enkle grunn at jeg har jobbet hovedsaklig med bildemontasjer og manipulasjoner. Det har også gitt meg muligheten til å reise rundt til fotoklubber for å holde kurs i Photoshop og Lightroom, og hvordan disse kan kombineres. Men, nå er mitt lange ekteskap med Adobe sine produkter over.

Farvel til adobe og velkommen til affinity

Hele Adobe CC er slettet fra min Mac.

Det var veldig rart, trykke på knappene som avinstallerer Photoshop, Lightroom, Indesign og resten av de Adobeprogrammene som lå på harddisken. Det endelige støtet ble å avinstallere Creative Cloud og logge meg på Adobe sine websider for å trykke «Cancel subscription». Mitt abonnement har totalt kostet ca 40.000 kroner siden jeg tegnet mitt CC abonnement når dette ble lansert. Ikke det at det er noen krise i seg selv, men med Adobe eier du ikke programmene selv, du bare leier. Programmene har også blitt værre og værre med tanke på hvor mye resurser de trekker, Adobe har blitt så store at de ikke engang gidder å svare på henvendelser rundt bugs som vi brukerne oppdager. Jeg begynte rett og slett å få nok av hele Adobe.

I’m in love….

For et godt år siden kjøpte jeg Affinity Photo, og har lekt meg litt med funksjonene der. Selve grensesnittet er veldig likt Photoshop, og det har ikke tatt lange tiden å bli veldig komfortabel med dette programmet. Det har en del kjekke funksjoner jeg ikke finner i Photoshop, det er raskt og oversiktlig. For meg som jobber i hovedsak med bildemontasjer har jeg ikke funnet noe som mangler i forhold til Photoshop. Som med programmer flest så må man lære seg hvordan man bruker de forskjellige funksjonene, og selvfølgelig hvor man finner disse. Mine siste designjobber er utført kun i Affinity, og jeg er forelsket!

Affinity Designer og Affinity Publisher (tilsvarende Adobe Illustrator og Adobe Indesign) er også programmer jeg bruker hele tiden. Igjen så har Affinity laget et genialt grensesnitt hvor man kan veksle mellom de tre programmene innenfor samme vinduet. Det er kun vektøypalettene som endrer seg, og man slipper å veksle mellom forskjellig vinduer og programmer. Akkurat nå jobber jeg med syv bokomslag for et forlag, og det naturlige hadde da vært å jobbe i Adobe Indesign, gjøre vektorgrafikk i Adobe Illustrator, og alt fotoarbeidet i Adobe Photoshop. Affinity har alle disse tre programmene innenfor samme vinduet, og det er kun grensesnittet som endrer seg. Man kan da veksle enkelt mellom de tre. Helt genialt!

Affinity Photo og Affinity Designer har nå fått støtte for å kunne lese smart objects fra Adobe Photoshop. Affinity har denne funksjonalitet innebygget, og alle lag er automatisk smart objects. I Photoshop må dette defineres pr. lag. Affinity konverter nå PSD filer, og det betyr at alt det jeg har laget tidligere i Photoshop enkelt kan åpnes uten at noe endres.

Erstatning for Lightroom

Ja, Lightroom har vært en viktig del av arbeidsflyten min. For en tid tilbake skrev jeg om overgangen til Capture 1, et bytte jeg er veldig godt fornøyd med. C1 har en del funksjoner som Lightroom ikke har, og som jeg har satt mer og mer pris på å kunne bruke. Katalogoppsett osv. er nærmest identisk, og jeg har samme gode oversikten over alle mine bilder. På slutten av 2020 kom også Camera Bits med en Photmechanic Plus, en oppgradering hvor man også kan opprette kataloger. Denne kombinasjonen dunker Lightroom ned i støvlene, iallefall for meg 🙂

Fullversjoner for iPad

Dere som har fulgt sidene mine en stund har kanskje fått med dere at jeg bruker mye iPad til bilderedigering. Jeg er mye på farten, og en iPad Pro er mye enklere å ta med seg enn laptop. Det er mange fordeler med iPaden. Adobe fikk endelig for en tid tilbake lansert Photoshop for iPad. Det kunne de egentlig bare spart seg! For den som har brukt Photoshop på datamaskinen en stund, ja da blir iPad versjonen et «lekeprogram», og kan ikke brukes til profesjonelle oppgaver.

Affinity Photo og Affinity Designer er begge laget i fullversjon for iPad, og det jobbes med å lansere Affinity Publisher. iPadversjonene har akkurat samme funksjonaliteten som PC versjonen. Det betyr at jeg kan jobbe på tvers av disse platformene uten begrensninger i forhold funksjonalitet.

Programmene er mine

Jupp, nå eier jeg programmene selv. Ikke noe CC abonnement, og til en brøkdel av prisene hos Adobe.Hver modul koster kr. 549,-, og så er det jo opp til hver og en hvilke moduler man trenger. Er det kun Affinity Photo, som tilsvarer Photoshop du trenger, ja da koster hele sullamitten kr. 549,-. Da er den din for evige og alltid, og med alle oppdateringer som lanseres. Affinity og C1, jeg er forelsket, og det er virkelig gøy å jobbe med disse programmene!

Hvordan går det med forenklet arbeidsflyt – egentlig?

I mars skrev jeg litt om tankene mine i forhold til å ha en forenklet arbeidsflyt. Rett og slett velge en iPad pro for mesteparten av hva jeg jobber med. Hvordan har egentlig dette fungert?

IPaden med Lightroom. Lightroom Mobile er tett opp til Lightroom classic når det gjelder funksjonalitet

iPad Pro og dag til dag

Helt supert. Det er veldig behagelig å jobbe på en rask iPad. Noen begrensninger har det, men det er ikke mange. Jeg kan gjøre akkurat den samme jobben på iPaden som jeg gjør på mac’en min, bortsett fra når jeg jobber med bildemanipuleringer i studio. Dessverre er ennå ikke Photoshop for iPad i nærheten av desktopversjonen. Alternativet har vært å bruke Affinity, men for meg som er så godt innjobbet i Photoshop så blir det en litt for stor jobb å sette seg inn i alt.

Jeg setter stor pris på hvor mobil jeg har blitt, iPaden er et verktøy jeg kan ha med meg overalt, den er mye raskere enn min Macbook, den har en utrolig bra skjerm, batterikapasiteten er imponerende, og ikke minst er den enkel å slenge med seg i fotobagen. Når man lærer seg å jobbe på riktig måte så er iPaden en god erstatning for Macbooken. Det er nå kun i studioet når jeg jobber med bildemontasjer at jeg faktisk har behov for Mac’en, alt annet blir gjort på iPaden.

Å kunne koble til eksternt tastatur og trackpad utvider bruksmulighetene enormt

Lightroom mobile

Denne versjonen av lightroom er veldig tett opp mot desktopversjonen, og det eneste jeg føler at jeg mangler er muligheten for å kunne gjøre luminocity og fargemasking, en funksjon jeg synes er utrolig kjekk i Lightroom classic. En annen funksjon jeg savner i LR mobile er calibration. Dette er en funksjon jeg bruker mye i Classicversjonen, men jeg har funnet noen workarounds for å få til det samme på paden. Om jeg har mine hovedinnstillinger i LR Classic, så can jeg overføre settingene i calibration til iPaden via presets. På denne måten får jeg også nyttiggjort meg av fargekalibreringsfunksjonene i mobilversjonen også.

Hele fotooppsettet i en enkel bag er superpraktisk.

Sync til cloud

Dette er en funksjon jeg ikke er så veldig glad i. Alle bildene synkroniseres til cloud, noe som betyr at det går mye data om man er på fototur og ønsker å redigere bildene med en gan på iPaden. Jeg har en iPad Pro med 1 TB harddisk, så denne autosynkroniseringen er helt unødvendig. Jeg har derfor valgt å slå av denne funksjonen, lagre alt lokalt, og så kjøre backup på ekstern harddisk når jeg har behov. iPad Pro har USB-C kobling, så det er enkelt å jobbe på eksterne disker også.

Kan iPaden erstatte Mac’en?

Nesten! Det er ikke alt som er like enkelt å gjøre på iPaden, men det kommer stadig nye oppdateringer fra Apple som gjør dette mer og mer funksjonelt. Jeg har vært nødt til å kjøpe et løst magic keyboard + løs trackpad for å kunne utføre noen av de oppdragene jeg har. Å jobbe på iPad når man skal designe f.eks. websider er er mareritt, men kobler jeg til det trådløse keyboardet og trackpaden, ja da går dette som en lek. Grunnen til at jeg har valgt et løst keyboard er at jeg ganske enkelt jobber mest på paden uten noe ekstrautstyr tilkoblet, og da vil jeg kun ha et standard etui uten noe som gjør oppsettet mer «klumpete».

Klar for tur.

Mitt favorittprogram for import og orden på mine bilder

Camera Bits har lansert Photomechanic Plus med database og filterfunksjoner. Endelig har vi som bruker dette fantastiske programmet fått den funksjonaliteten som har vært etterspurt i lang tid. Jeg kjøpte versjon 4.6.9 av dette programmet helt tilbake i 2007, og det har alltid vært mitt favorittprogram for import, sortering, IPTC osv. Programmet gjør en strålende jobb, og nå har det blitt enda bedre.

Hva er Photomechanic?

Photomechanic er en lynrask profesjonell mediabrowser beregnet for å se, importere bilder og video, legge til IPTC data, eksportere osv. Det er rett og slett et produktivitetsverktøy som gjør hele jobben rundt bildeimport til en lek. Det som gjør PM så anvendelig er hurtigheten. Uansett hvor stort bildet, eller bildene er, så trengs det ingen lasting av bildet før det vises, det betyr at man kan bla lynraskt gjennom et stort antall bilder på veldig kort tid. Man kan sjekke skarphet, kvalitet etc. før bildene importeres til PC’en, og man kan legge på IPTC data fra egne maler underveis. Rett og slett et fantastisk verktøy for oss som tar mye bilder. Bare sånn for for å nevne det, PM er ikke et redigeringsverktøy, men en superavansert mediabrowser.

Nå med databasefunksjon!

Dette har vi som har brukt programmet ventet på lenge. Endelig har denne funksjonen kommet til PM, og det er et hav av muligheter for funksjoner og filtrering. Og det beste av alt, det er fremdeles like raskt. Programmet kan håndtere mange hundre tusen bilder, og alt går like kjapt. Mine egne Rawfiler som variere mellom 50 – 65 Mb pr. bilde lastes på et tiendedels sekund, og jeg kan tagge, fargekode, sortere etter hvilket kamera jeg har brukt, objektiv, osv. osv. Mange av elementene i filterfunskjonen kan også kobles sammen, man kan f. eks. ønske å se bilder man har en grønn fargekode på, har lagt til 2 stjerner, tatt med spesifikt kamera og objektiv, dato, sted etc. etc. Det er nesten ingen grenser for hvor funksjonelt dette er, og alt skjer lynraskt. Det kan opprettes så mange databaser man ønsker, og disse kan kobles helt eller delvis sammen. Det betyr at man får skikkelig orden på bildearkivet.

Skrive IPTC direkte til Raw

Dette er en funksjon som er fantastisk. Man kan velge å skrive all IPTC data direkte til bildefilene. Noen mener det er bedre å skrive denne dataen til en xml sidefil, men for egen del synes jeg det er utrolig praktisk å kunne legge dette direkte på filen. I Photomechanic kan man velge.

Sammenligner man filterfunksjonene og hastigheten med f. eks. Lightroom, Bridge eller Capture 1, så henger disse programmene milevis etter.

Hvordan bruker jeg Photomechanic

Programmet har vært en viktig del av min arbeidsflyt helt siden 2007. Etter en dag ute med kameraet så skal jo alle bildene inn i et eller annet redigeringsprogram for videre arbeid. Først henter jeg inn alle bildene i PM. Jeg leser direkte fra minnekortet, markerer, tagger, legger på IPTC data etc. før jeg importerer bildene. Dette gir meg en veldig god oversikt, og sparer meg for jobb senere med sortering og sletting av bilder som ikke er bra nok. Når dette er gjort importerer jeg bildene til en egen «edit» mappe. Denne mappen sender jeg så videre til Capture 1 hvor bildene redigeres. Denne arbeidsflyten er rask og effektiv, og gir meg en utrolig god oversikt og orden. Har du ikke testet ut PM, så anbefaler jeg deg å prøve. Det er mulig å laste ned en gratis testversjon fra sidene til Camera Bits

Stockfotografering – en oppdatering

Det har gått en god stund siden jeg skrev noe om stockfoto. Det går også litt i bølgedaler hvor mye jeg faktisk får fotografert og lastet opp til bildebyråene, men noen bilder er det da. Etterhvert så har jeg sett en helt tydelig trend på hvilke byråer som er verdt å jobbe med, dette ser jeg veldig greit ut fra RPI (return per image) og RPD (return per download), og Getty Images seiler opp som kongen i denne kampen. Det lisensieres flere bilder gjennom de andre byråene totalt sett, men provisjonene er ganske mye lavere.

Panorama fra Røros har solgt relativt godt, godt nok til en liten runde på byen 🙂

Hvilke byråer har jeg fokusert på?

Jeg har hatt en idé om at ikke alle eggene skal i samme kurven, noe veldig mange snakker om innenfor stockfotoverdenen. Det refereres ofte til de mest «vanlige» byråene, men det er veldig få som legger ut noe som helst om hvordan, eller hvor mye de tjener på å lisensiere bilder gjennom Getty. Nåløyet for å bli en Getty Contributor er trangt, og de fleste som prøver seg blir henvist videre til iStock, som også er eiet av Getty. For min egen del så har jeg med jevne mellomrom over flere år søkt om å bli en Getty Contributor, men hver gang har jeg fått avslag med en begrunnelse at bildene mine ikke hadde den kvaliteten som krevdes, noe som selvfølgelig var fryktelig frustrerende. En positiv bieffekt er jo at man prøver å utvikle seg for å oppfylle de kvalitetskravene Getty setter. Åpningen kom i 2019 gjennom en fotovenninne som i en årrekke har lisensiert sine bilder gjennom dette byrået. Jeg kunne da starte på oppbygging av en portefølje som jeg mente kunne passe. og dette har da gått parallelt med det jeg har levert til andre byråer. Jeg jobber med følgende:

– Getty Images
– iStock
– Shutterstock
– Adobe Stock
– 123 RF
– Alamy
– Bigstock
– Dreamstime
– Depositphotos

Et par av disse byråene er ikke engang verdt å sende bilder til. Det er enkelt å få innpass, men provisjonen er lav og det er lite salg. De absolutt tre beste utenom Getty er iStock, Shutterstock og Adobe Stock.

RPI og RPD

Dette er viktige tall, de viser hvor mye verdien av hvert enkelt bilde i porteføljen, og er regnet ut fra gjeldene RPD. Når man skal fotografere stock så er det viktig at disse tallene er så høye som mulig. Det er her Getty virkelig tårner over de andre.

Tall 2020 RPI ($) RPD ($)
Shutterstock 0,12 0,29
Adobe Stock 0,18 0,68
Getty Images 0,42 2,50
Dreamstime 0,02 0,11
Bigstock Photo 0 0
Alamy 0 0
Depositphotos 0 0
123RF 0 0

Disse tallene er i seg selv kanskje ikke så veldig imponerende, men det som kanskje er fort å glemme er at et enkelt bilde kan lisensieres mange ganger, og vil gi profitt mange ganger. Et god eksempel på det er dette bildet:

Dette bildet er solgt 25 ganger, 13 salg hos Shutterstock og 12 salg hos Adobe Stock. Da blir ikke resultatet så aller verst 🙂

Illustrasjonsbilder selger som regel helt greit, og av og til dukker det opp noen overraskelser. Jeg gikk bak Tone i trappen opp fra jernbanestasjonen i Torremolinos, løftet kameraet og tok et bilde. Egentlig bare et knips som jeg ikke hadde noen tro på i stocksammenheng, men overraskende nok ble bildet lisensiert for $ 70. Kanskje ikke den helt store summen det heller, men har man mange nok av disse så blir det faktisk ganske bra. I tillegg ligger porteføljen der og genererer inntekter hver måned, nesten som en pensjonskasse 🙂

Helt grei betaling for et knips

Det er ikke noe å tjene på stockfotografering

Dette er nok en sannhet med modifikasjoner. Jeg kjenner til mange som ikke gjør annet, og har en respektabel månedsinntekt på å lisensiere sine bilder gjennom stockbyråer. Det er mye arbeid å bygge opp en portefølje som selger, men sakte men sikkert øker det på. Fotografering er for meg en livsstil og lidenskap, og jeg fotograferer mye i tillegg til de oppdragene jeg har for kunder i studioet (fbStudios). Det er turbilder, reisebilder, portretter av kjente og kjære, høstløv osv. Jeg kunne latt disse bare ligge på harddisken min, kanskje postet litt på Facebook eller andre steder for å vise dem frem, men for min egen del vil jeg heller presentere bildene for et stort publikum over hele verden. Noen har kanskje bruk for nettopp noen av mine bilder. Dette er min filosofi når det gjelder stockfoto, og det viser seg at det sakte men sikkert bærer frukter. Jeg gleder meg over å se bildene mine i publikasjoner og på websider over hele verden, og i tillegg vite at jeg har fått betalt for det 🙂

Ha en fin ettermiddag!