+ 47 988 40242 post@finn-b.no
0 elementer

Hvordan går det med forenklet arbeidsflyt – egentlig?

I mars skrev jeg litt om tankene mine i forhold til å ha en forenklet arbeidsflyt. Rett og slett velge en iPad pro for mesteparten av hva jeg jobber med. Hvordan har egentlig dette fungert?

IPaden med Lightroom. Lightroom Mobile er tett opp til Lightroom classic når det gjelder funksjonalitet

iPad Pro og dag til dag

Helt supert. Det er veldig behagelig å jobbe på en rask iPad. Noen begrensninger har det, men det er ikke mange. Jeg kan gjøre akkurat den samme jobben på iPaden som jeg gjør på mac’en min, bortsett fra når jeg jobber med bildemanipuleringer i studio. Dessverre er ennå ikke Photoshop for iPad i nærheten av desktopversjonen. Alternativet har vært å bruke Affinity, men for meg som er så godt innjobbet i Photoshop så blir det en litt for stor jobb å sette seg inn i alt.

Jeg setter stor pris på hvor mobil jeg har blitt, iPaden er et verktøy jeg kan ha med meg overalt, den er mye raskere enn min Macbook, den har en utrolig bra skjerm, batterikapasiteten er imponerende, og ikke minst er den enkel å slenge med seg i fotobagen. Når man lærer seg å jobbe på riktig måte så er iPaden en god erstatning for Macbooken. Det er nå kun i studioet når jeg jobber med bildemontasjer at jeg faktisk har behov for Mac’en, alt annet blir gjort på iPaden.

Å kunne koble til eksternt tastatur og trackpad utvider bruksmulighetene enormt

Lightroom mobile

Denne versjonen av lightroom er veldig tett opp mot desktopversjonen, og det eneste jeg føler at jeg mangler er muligheten for å kunne gjøre luminocity og fargemasking, en funksjon jeg synes er utrolig kjekk i Lightroom classic. En annen funksjon jeg savner i LR mobile er calibration. Dette er en funksjon jeg bruker mye i Classicversjonen, men jeg har funnet noen workarounds for å få til det samme på paden. Om jeg har mine hovedinnstillinger i LR Classic, så can jeg overføre settingene i calibration til iPaden via presets. På denne måten får jeg også nyttiggjort meg av fargekalibreringsfunksjonene i mobilversjonen også.

Hele fotooppsettet i en enkel bag er superpraktisk.

Sync til cloud

Dette er en funksjon jeg ikke er så veldig glad i. Alle bildene synkroniseres til cloud, noe som betyr at det går mye data om man er på fototur og ønsker å redigere bildene med en gan på iPaden. Jeg har en iPad Pro med 1 TB harddisk, så denne autosynkroniseringen er helt unødvendig. Jeg har derfor valgt å slå av denne funksjonen, lagre alt lokalt, og så kjøre backup på ekstern harddisk når jeg har behov. iPad Pro har USB-C kobling, så det er enkelt å jobbe på eksterne disker også.

Kan iPaden erstatte Mac’en?

Nesten! Det er ikke alt som er like enkelt å gjøre på iPaden, men det kommer stadig nye oppdateringer fra Apple som gjør dette mer og mer funksjonelt. Jeg har vært nødt til å kjøpe et løst magic keyboard + løs trackpad for å kunne utføre noen av de oppdragene jeg har. Å jobbe på iPad når man skal designe f.eks. websider er er mareritt, men kobler jeg til det trådløse keyboardet og trackpaden, ja da går dette som en lek. Grunnen til at jeg har valgt et løst keyboard er at jeg ganske enkelt jobber mest på paden uten noe ekstrautstyr tilkoblet, og da vil jeg kun ha et standard etui uten noe som gjør oppsettet mer «klumpete».

Klar for tur.

Mitt favorittprogram for import og orden på mine bilder

Camera Bits har lansert Photomechanic Plus med database og filterfunksjoner. Endelig har vi som bruker dette fantastiske programmet fått den funksjonaliteten som har vært etterspurt i lang tid. Jeg kjøpte versjon 4.6.9 av dette programmet helt tilbake i 2007, og det har alltid vært mitt favorittprogram for import, sortering, IPTC osv. Programmet gjør en strålende jobb, og nå har det blitt enda bedre.

Hva er Photomechanic?

Photomechanic er en lynrask profesjonell mediabrowser beregnet for å se, importere bilder og video, legge til IPTC data, eksportere osv. Det er rett og slett et produktivitetsverktøy som gjør hele jobben rundt bildeimport til en lek. Det som gjør PM så anvendelig er hurtigheten. Uansett hvor stort bildet, eller bildene er, så trengs det ingen lasting av bildet før det vises, det betyr at man kan bla lynraskt gjennom et stort antall bilder på veldig kort tid. Man kan sjekke skarphet, kvalitet etc. før bildene importeres til PC’en, og man kan legge på IPTC data fra egne maler underveis. Rett og slett et fantastisk verktøy for oss som tar mye bilder. Bare sånn for for å nevne det, PM er ikke et redigeringsverktøy, men en superavansert mediabrowser.

Nå med databasefunksjon!

Dette har vi som har brukt programmet ventet på lenge. Endelig har denne funksjonen kommet til PM, og det er et hav av muligheter for funksjoner og filtrering. Og det beste av alt, det er fremdeles like raskt. Programmet kan håndtere mange hundre tusen bilder, og alt går like kjapt. Mine egne Rawfiler som variere mellom 50 – 65 Mb pr. bilde lastes på et tiendedels sekund, og jeg kan tagge, fargekode, sortere etter hvilket kamera jeg har brukt, objektiv, osv. osv. Mange av elementene i filterfunskjonen kan også kobles sammen, man kan f. eks. ønske å se bilder man har en grønn fargekode på, har lagt til 2 stjerner, tatt med spesifikt kamera og objektiv, dato, sted etc. etc. Det er nesten ingen grenser for hvor funksjonelt dette er, og alt skjer lynraskt. Det kan opprettes så mange databaser man ønsker, og disse kan kobles helt eller delvis sammen. Det betyr at man får skikkelig orden på bildearkivet.

Skrive IPTC direkte til Raw

Dette er en funksjon som er fantastisk. Man kan velge å skrive all IPTC data direkte til bildefilene. Noen mener det er bedre å skrive denne dataen til en xml sidefil, men for egen del synes jeg det er utrolig praktisk å kunne legge dette direkte på filen. I Photomechanic kan man velge.

Sammenligner man filterfunksjonene og hastigheten med f. eks. Lightroom, Bridge eller Capture 1, så henger disse programmene milevis etter.

Hvordan bruker jeg Photomechanic

Programmet har vært en viktig del av min arbeidsflyt helt siden 2007. Etter en dag ute med kameraet så skal jo alle bildene inn i et eller annet redigeringsprogram for videre arbeid. Først henter jeg inn alle bildene i PM. Jeg leser direkte fra minnekortet, markerer, tagger, legger på IPTC data etc. før jeg importerer bildene. Dette gir meg en veldig god oversikt, og sparer meg for jobb senere med sortering og sletting av bilder som ikke er bra nok. Når dette er gjort importerer jeg bildene til en egen «edit» mappe. Denne mappen sender jeg så videre til Capture 1 hvor bildene redigeres. Denne arbeidsflyten er rask og effektiv, og gir meg en utrolig god oversikt og orden. Har du ikke testet ut PM, så anbefaler jeg deg å prøve. Det er mulig å laste ned en gratis testversjon fra sidene til Camera Bits

Stockfotografering – en oppdatering

Det har gått en god stund siden jeg skrev noe om stockfoto. Det går også litt i bølgedaler hvor mye jeg faktisk får fotografert og lastet opp til bildebyråene, men noen bilder er det da. Etterhvert så har jeg sett en helt tydelig trend på hvilke byråer som er verdt å jobbe med, dette ser jeg veldig greit ut fra RPI (return per image) og RPD (return per download), og Getty Images seiler opp som kongen i denne kampen. Det lisensieres flere bilder gjennom de andre byråene totalt sett, men provisjonene er ganske mye lavere.

Panorama fra Røros har solgt relativt godt, godt nok til en liten runde på byen 🙂

Hvilke byråer har jeg fokusert på?

Jeg har hatt en idé om at ikke alle eggene skal i samme kurven, noe veldig mange snakker om innenfor stockfotoverdenen. Det refereres ofte til de mest «vanlige» byråene, men det er veldig få som legger ut noe som helst om hvordan, eller hvor mye de tjener på å lisensiere bilder gjennom Getty. Nåløyet for å bli en Getty Contributor er trangt, og de fleste som prøver seg blir henvist videre til iStock, som også er eiet av Getty. For min egen del så har jeg med jevne mellomrom over flere år søkt om å bli en Getty Contributor, men hver gang har jeg fått avslag med en begrunnelse at bildene mine ikke hadde den kvaliteten som krevdes, noe som selvfølgelig var fryktelig frustrerende. En positiv bieffekt er jo at man prøver å utvikle seg for å oppfylle de kvalitetskravene Getty setter. Åpningen kom i 2019 gjennom en fotovenninne som i en årrekke har lisensiert sine bilder gjennom dette byrået. Jeg kunne da starte på oppbygging av en portefølje som jeg mente kunne passe. og dette har da gått parallelt med det jeg har levert til andre byråer. Jeg jobber med følgende:

– Getty Images
– iStock
– Shutterstock
– Adobe Stock
– 123 RF
– Alamy
– Bigstock
– Dreamstime
– Depositphotos

Et par av disse byråene er ikke engang verdt å sende bilder til. Det er enkelt å få innpass, men provisjonen er lav og det er lite salg. De absolutt tre beste utenom Getty er iStock, Shutterstock og Adobe Stock.

RPI og RPD

Dette er viktige tall, de viser hvor mye verdien av hvert enkelt bilde i porteføljen, og er regnet ut fra gjeldene RPD. Når man skal fotografere stock så er det viktig at disse tallene er så høye som mulig. Det er her Getty virkelig tårner over de andre.

Tall 2020 RPI ($) RPD ($)
Shutterstock 0,12 0,29
Adobe Stock 0,18 0,68
Getty Images 0,42 2,50
Dreamstime 0,02 0,11
Bigstock Photo 0 0
Alamy 0 0
Depositphotos 0 0
123RF 0 0

Disse tallene er i seg selv kanskje ikke så veldig imponerende, men det som kanskje er fort å glemme er at et enkelt bilde kan lisensieres mange ganger, og vil gi profitt mange ganger. Et god eksempel på det er dette bildet:

Dette bildet er solgt 25 ganger, 13 salg hos Shutterstock og 12 salg hos Adobe Stock. Da blir ikke resultatet så aller verst 🙂

Illustrasjonsbilder selger som regel helt greit, og av og til dukker det opp noen overraskelser. Jeg gikk bak Tone i trappen opp fra jernbanestasjonen i Torremolinos, løftet kameraet og tok et bilde. Egentlig bare et knips som jeg ikke hadde noen tro på i stocksammenheng, men overraskende nok ble bildet lisensiert for $ 70. Kanskje ikke den helt store summen det heller, men har man mange nok av disse så blir det faktisk ganske bra. I tillegg ligger porteføljen der og genererer inntekter hver måned, nesten som en pensjonskasse 🙂

Helt grei betaling for et knips

Det er ikke noe å tjene på stockfotografering

Dette er nok en sannhet med modifikasjoner. Jeg kjenner til mange som ikke gjør annet, og har en respektabel månedsinntekt på å lisensiere sine bilder gjennom stockbyråer. Det er mye arbeid å bygge opp en portefølje som selger, men sakte men sikkert øker det på. Fotografering er for meg en livsstil og lidenskap, og jeg fotograferer mye i tillegg til de oppdragene jeg har for kunder i studioet (fbStudios). Det er turbilder, reisebilder, portretter av kjente og kjære, høstløv osv. Jeg kunne latt disse bare ligge på harddisken min, kanskje postet litt på Facebook eller andre steder for å vise dem frem, men for min egen del vil jeg heller presentere bildene for et stort publikum over hele verden. Noen har kanskje bruk for nettopp noen av mine bilder. Dette er min filosofi når det gjelder stockfoto, og det viser seg at det sakte men sikkert bærer frukter. Jeg gleder meg over å se bildene mine i publikasjoner og på websider over hele verden, og i tillegg vite at jeg har fått betalt for det 🙂

Ha en fin ettermiddag!

Silver generation & kitesurfing

Det sies at kitesurfing er den nye golfen, og at aktiviteten kan utøves av alle, uansett alder. Vel, dette er kanskje en sannhet med modifikasjoner, men jeg vil si at det er absolutt mulig å starte med kiting i godt voksen alder. Tone, altså min kjære kone fant ut at hun skulle begynne med dette i en alder av 55 år. Det hadde kanskje litt å gjøre med at undertegnede begynte med kitesurfing et år tidligere, og da i en alder av 54 år.

Vi tenker at det er aldri for sent å prøve noe man virkelig har lyst til, og dette har nærmest blitt enn lidenskap. Kitesurfing er frihetsfølelse, du er nær elementene og kjenner på naturkreftene. Her en liten serie av Tone mens hun jobbet med kitekontroll på stranden i Tarifa Spania.

on the beach for go kitesurfing

Blokhus Salt

Blokhus Salt

Det er noe med bilder i s/hv. En velkjent fotograf sa engang at om et bilde har mer enn tre farger så blir det bare rot. Det hadde kanskje vært enklere å forholde seg til en verden om den var i sort/hvitt? Hva vet vel jeg. Uansett, det er alltid spennende å jobbe med slike bilder. Her en liten serie fra Blokhus Salt i DK