Bitdybde, megapixler, dynamisk omfang etc. etc. Dette er det de fleste diskuterer i fotosammenheng. Dette sammen med skuddtakt, fokussytemer og oppstartshastighet har blitt viktigere en det som faktisk kommer ut av kameraet. Med økt bitdybde og bedre dynamisk omfang blir skarphet, detaljgjengivelse osv. selvfølgelig bedre, men det går ofte på bekostning av «nerven» i bildene. Bildene blir kaldere, glattere og skarpere. Derfor bruker vi filter som VSCO, Nik, Topaz, DxO etc. for å tillegge et mer organiske utseende.

Jeg er besittelse av mange Fuji X kameraer. Det betyr også at jeg har jobbet meg gjennom flere generasjoner med X-Trans sensorer. Min første kjærlighet, og grunnen til at jeg byttet system fra Nikon til Fuji var X100s kameraet jeg kjøpte for å ha et «reisekamera». Filene som dette kameraet leverte var fantastiske, og jeg bestemte meg for å gjøre et systembytte.

Valget falt på Fuji X-Pro1. Her var det dessverre ikke kjærlighet ved første blikk. Jeg kom fra min arbeidshest som var en Nikon D3s med tilhørende pro optikk, og min nye Fuji X-Pro1 føltes mer eller mindre som en dinosaur sammenlignet med min Nikon. Treg autofokus, treg oppstart av kameraet, etc.etc. Skuffelsen var stor, og jeg følte at jeg aldri kom til å bli komfortabel med dette kameraet. Men…. bildefildene som kom ut av denne kassen, du verden for en kvalitet, for en glød… jeg elsket bildene fra min X-Pro1. Dette var høsten 2013, og den nye X-E2 ble lansert. Selvfølgelig ble den oppgradering til dette nye vidunderkameraet. Alt var forbedret, fokussystemet var sterkt forbedret, X-trans II oppgradert sensor, bedre dynamisk omfang ++. Jeg var lykkelig. Min X-Pro1 ble satt mer eller mindre på hylla.

Min nye X-E2 ble mitt hovedkamera, her var det meste av det som ikke var bra på X-Pro1 fikset. Nå skal det også sies at Fuji sendte ut hyppige firmwareoppdateringer for X-Pro1 med oppgradering av fokussystem og andre kjekke funksjoner. Jeg ignorerte mer eller mindre disse oppdateringene siden jeg nå kun brukte min X-E2.

På en ferietur til Playa d´Aro i Spania i 2014 pakket jeg fotobagen med to kameraer, min nye X-E2, og som backupkamera ble min X-Pro1 lagt i bagen (bare sånn for sikkerhetsskyld). Jeg hadde ikke tenkt å bruke kameraet, men det var jo greit å ha med seg et reservekamera. Av en eller annen grunn grep jeg min X-Pro1 når jeg skulle en tur ned på stranden for å overvære en Nanbudotrening. Jeg vet ikke helt hvorfor, en X-Pro1 egnet seg absolutt ikke til fotografering av action, og iallefall ikke av kampsport.

Uansett, jeg vandret ned på stranden, objektivet montert på kameraet var en XF-35 f/1.4. Kameraet ble satt i manuell fokus, og jeg startet med å ta bilder av disse utøverne som kastet hverandre rundt så sandspruten sto. Jeg registrerte der og da at jeg fikk mange gode treff, med fokus satt til manuell hadde jeg også relativt god og rask kontroll på dette også.

Tilbake på hotelrommet senere den dagen ble bildene lagt over i lightroom for en nærmere inspeksjon. Overraskelsen var stor når jeg så hvor bra dette hadde blitt. Nesten ikke fokusbom på bildene, flotte farger og glød. Jeg var fornøyd. Jeg tenkte ikke så mye over det der og da, men det var noe spesielt med fargen og gløden i bildene, jeg var kanskje ikke «åpen» nok til å registrere dette. Kameraet ble lagt tilbake i bagen, og resten av ferien ble fotografert med X-E2´en.

X-Pro1´en ble igjen satt på hylla. Jeg registrerte at de bildene jeg hadde tatt med kameraet hadde et varmere og mer behagelig utseende. Var det kontrasten som var annerledes, var det dynamikken i sensoren som behandlet lys og skygger på en annen måte? Jeg er litt usikker, men jeg reflekterte ikke så mye over det der og da.

I November 2014 havnet nok et Fuji X kamera i bagen min, denne gangen flesket jeg til med en X-T1 GS. Dette var et helt annet kamera enn både X-Pro1 og X-E2. Autofokusen var lynrask sammenlignet med de to forgående, seriefotografering var vanvittig mye bedre. Kort sagt, dette var det mer «proffe» kameraet jeg hadde ventet på fra Fuji. Min X-Pro1 ble bortimot helt glemt der den sto på hylla og støvet ned. Jeg hadde fått meg det nyeste og råeste kameraet i X serien til Fuji, og blendet av spesifikasjoner og funksjoner, hyppige firmwareoppdateringer som bare kompletterte kameraet enda mer, ble det til at det var dette kameraet som ble brukt til alt.

Fuji har jo også senere lansert X-Pro2 og X-T2. Oppgradert sensor, bedre oppløsning etc. Men… hva med bildene?

Bildene fra Playa d´Aro svirret i bakhodet, det var noe med disse bildene som var mer behagelig å se på. Det var et eller annet jeg ikke helt kunne sette fingeren på, men det var noe der som igjen pirret øynene og hjernen. Det var på tide å ta frem flere av bildene jeg hadde tatt med min X-Pro1, bare for å ta en nærmere titt.

Bildene fra denne førstegenerasjon Fuji X sensoren er annerledes! Det er noe udefinerbart, men bildene har en helt annen nerve. Bildefilene er på en måte bløtere. Skyggepartiene går ikke så kjapt over i sort, høylysområdene ruller av på en mer behagelig og pen måte, og det rett ut av kameraet.. Det er mindre kontrast… uten at det egentlig er det, som sagt, det er litt udefinerbart. Det kan selvfølgelig være bitdybden.

Dette er et utseende vi strever med å få til i Photoshop og Lightroom. Vi bruker filter og kurveverktøy for å prøve å få til dette utseende. X-Pro1 leverer dette rett ut av kameraet, ferdig. Egentlig ganske paradoksalt. Vi blir kanskje så blendet av spesifikasjoner og tekniske finesser at vi glemmer litt essensen, og selve bildet blir litt glemt? Bildene er så skarpe og polerte at vi faktisk bruker software og filter i bilderedigeringsprogrammene for å myke dem opp, faktisk gjøre dem «dårligere». Bildene er ofte så blankpolerte at de mister det naturlige uttrykket, hva vet jeg? Dette er iallefall mine betrakninger.

Jeg har forsøkt i redigere meg frem til det samme utseende fra mine andre X kameraer, men det er helt umulig, jeg kommer ikke engang i nærheten av det min gamle X-Pro1 leverer.

Treg autofokus….. gjør det noe?

Ja, det er helt riktig. Dette har vel vært det største ankepunktet når det gjelder dette kameraet. Kommer du fra et moderne speilreflekskamera vil du nok føle at kameraets autofokus er som et gammelt damplokomotiv. Men, det finnes løsninger og workarounds som er særdeles velfungerende. Det har også blitt hevdet at X-Pro1 ikke «klarer» å ta bilde av motiver i rask bevegelse. Jeg tror jeg vil snu et hele, heller si at det er fotografen som ikke klarer dette. De fleste som starter med fotografi i dag er vant til å bruke autofokus. Hva med de som drev med fotografering tilbake i den tiden hvor det ikke fantes autofokus? Ble det ikke fotografert objekter i bevegelse før rask autofokus ble innført? Selvfølgelig! Det ble bare gjort på en annen måte.

Jeg bruker X-Pro1 kun satt i manuell fokus. Dette var måten jeg fotografert på i «gamle» dager. Kameraet har en fokuspeak funksjon som raskt indikerer når objektet er i fokus. Deretter er det bare små manuelle justering med en finger på fokusringen for å opprettholde denne settingen. Verdens beste følgefokus!  For meg fungerer dette veldig bra, om ikke bedre enn jeg føler at jeg oppnår med et mer moderne kamera med innebygget rask autofokus og/eller følgefokus. Det beste av alt, jeg har full kontroll. I tillegg har kameraet fokusskala, noe som mangler på de fleste andre moderne kameraer. Dette gjør det også enkelt å sonefokusere eller bruke hyperfokaldistansefokus.

Fuji X-Pro1 er nok ikke førstevalget når man skal fotografere action, men poenget mitt er at det går fint an bare man planlegger litt og vet hva man skal gjøre.

Jeg er lykkelig med dette gamle kameraet, faktisk så lykkelig at jeg har valgt å kjøpe et til, så nå befinner det seg to Fuji X-Pro1 kameraer i bagen min. Jeg vet at vi tre kommer til å ha et langt og godt forhold, jeg har igjen blitt forelsket. Gresset er ikke grønnere på den andre siden, jeg blir ikke blendet av megapiksler og annen spennende teknologi. Jeg kjenner mine kameraer godt, vet hva de kan gjøre for meg. Jeg steller godt med dem, og de leverer meg en kvalitet som holder vårt forhold varmt.

Ha en fin en…. Finn.

Større fonter
Vis siden i høykontrast